Diagnosering av prolaps

Man bør aldri starte behandling av prolaps før man vet nøyaktig hva diagnosen er. Man stiller diagnosen prolaps ved hjelp av diverse ortopediske og nevrologiske tester. Bare enkeltvis trenger man å supplere med bilder.

Ortopediske og nevrologiske tester

Det viktigste verktøyet vi har til å diagnosere en prolaps er en kombinasjon av ortopediske og nevrologiske tester (dette kan være å sjekke muskelstyrke/reflekser/hudsensibilitet etc). Men dette skjer ALLTID i kombinasjon med en grundig historietagning av pasientens aktuelle problemstilling.

Etter en slik undersøkelse vil man ha veldig bra innblikk i hva som er problemet.

Har man et behov for videre undersøkelser så har man mulighet for å henvise videre til MR/RTG/CT. Ofte er det ikke nødvendig med bilder om man gjør en grundig undersøkelse.

Bildeundersøkelser

RTG av ryggen er ofte en førsteinstans for videre undersøkelser av ryggen. Et RTG vil ikke vise om du har prolaps, men vil kunne vise om du har lav skivehøyde og eventuelle slitasjeforandringer som ofte har sammenheng med prolaps.

En MR/CT undersøkelse betraktes som en forundersøkelse til operasjon. Dersom det er lite aktuelt å tenkte på operasjon er også lite aktuelt med CT eller MR.

Det hender at både CT og MR viser prolaps som er uten betydning. Det er mange prolapser som ikke gir symptomer, og mange med ryggsmerter som ikke har prolapser.

Myelografi er en undersøkelse der det sprøytes kontrast inn i ryggmargskanalen. Det er en undersøkelse som benyttes lite i dag. Utføres av en nevrolog.