Prolaps i ryggen er ikke en sykdom, men en skade på en eller flere av mellomvirvelskivene i ryggen din. En slik skade skjer som regel på grunn av langvarig slitasje på mellomvirvelskivene, eller ved et kraftig traume/ulykke.
Anatomien til ryggvirvel og skive
Anatomi
For å forstå hva som skjer ved et ryggprolaps, kan det være nyttig å kjenne til hvordan et prolaps utvikler seg og hva et prolaps er.
Ryggvirvel og mellomvirvelskiven
Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler.
Mellom ryggvirvlene finner man mellomvirvelskivene. Disse består av en myk kjerne med et geleaktig materiale som er delvis flytende.
Rundt kjernen ligger det en seig fibrøs ring (annulus fibrosis) som er relativt hard, og satt sammen som årringene på et tre. I hver enkelt skive har man flere av disse ringene.
Når en av disse ringene sprekker eller brister, vil kjernematerialet bli dyttet litt lenger ut mot ytterpunktet på skiven. Desto nærmere dette kjernematerialet kommer kanten, desto større vil bukningen/utposningen på skiven bli. Derfor eksisterer det forskjellige grader av prolaps.
Forskjellige grader av prolaps
-Bredbaset skivebukning – ofte lite symtpomer – sjelden operasjonsgrunnlag
-Skivebukning – noe mer symptomer, men ofte store forskjeller fra person til person
-Prolaps – kraftigere symptomer
-Prolaps med sekvestrering – som regel ekstremt akutte smerter ofte også behov for akutt operasjon. Kjernematerialet vil kunne forsårsake en kjemisk irritasjon rundt nerverøttene.
Dersom prolapset trykker mot ryggmargen eller en nerverot, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven.
Forkalkninger og slitasjegikt
Forkalkninger og slitasje kan også føre til at nerveroten kommer i klem. Årsaken til det er at forkalkninger/ny benvekst, i enkelte tilfeller oppstår i nerverotkanalen, og kan irritere opp bindevevet rundt nerveroten eller klemme direkte på nerveroten og gi mye av de samme symptomene som et prolaps.
Når trykket på nerverøttene avtar, avtar som regel smerten.
Hvordan oppstår et prolaps?
Når et prolaps oppstår, vil det for de fleste virke som det kom plutselig og uten forvarsel. Som regel vil det ha vært en del slitasje på selve mellomvirvelskiven i forkant. Slitasjeforandringer er noe som skjer over lengre tid, gjerne flere år, der skiven blir delvis mer og mer slitt, til den til slutt ikke tåler særlig mye. Da kan det for eksempel være nok å bøye seg ned til gulvet, spille squash eller løfte barn opp av senga. Plutselig smeller det i ryggen, og prolapset er et faktum.
Slitasjeforandringer er summen av hva du belaster ryggen din med. Det kan for eksempel være tunge løft, dårlig sittestilling på jobb eller hjemme, dårlig holdning, lite trening. Dårlig kosthold spiller også inn på hvordan kroppen fungerer. Repeter dette over flere år, så vil du sannsynligvis ha slitasjeforandringer i ryggen. Den viktigste måten å unngå slitasjeforandringer er rett og slett bevegelse. Holder du leddene i bevegelse ved trening, kan du bremse en eventuell slitasje i ryggen betraktelig.
Prolaps kan selvfølgelig også oppstå ved et kraftig traume. Hvis en ellers frisk rygg skal få et prolaps, må det som regel et kraftig traume til. F eks et fall fra stor høyde, bilulykke etc.
Enkelte er sannsynligvis mer genetisk betinget for å få prolaps enn andre.
Hva skjer i selve ryggen idet et prolaps oppstår?
Ryggen er satt sammen av ryggvirvler med en mellomvirvelskive imellom hver virvel. Mellomvirvelskiven fungerer som en støtdemper, og er også med på å øke bevegligheten i selve ryggen. Hadde vi ikke hatt mellomvirvelskivene hadde bevegelsen i ryggen vært veldig begrenset.
Hver gang vi beveger oss, eller sitter i en posisjon hvor bekkenet vippes frem eller tilbake, så vil trykket inne i mellomvirvelskiven forandre seg. Når man bøyer seg forover så vil den geleaktige massen inne i skiven til en viss grad presses bakover i skiven nærmere ryggkanalen der ryggmargen befinner seg. Det at den geleaktige massen flytter seg bakover er helt naturlig. Problem oppstår først nå trykket blir høyere enn det skiven tåler. Har man da en rygg med mye slitasje vil man tåle mindre enn en frisk rygg. Økning i trykket oppstår ved f eks tunge løft i ugunstige posisjoner. Blir trykket for høyt, vil rett og slett fibrene som ligger rundt briste/ryke og gelemassen flytter seg lenger bak og fører til at skiven buker ut. Store bukninger kalles prolaps.
Bukninger i skiven kan komme på den ene eller andre siden bak, på midten, eller på forsiden av skiven. Bukninger på forsiden er relativt sjeldne, og ofte ikke så smertefulle pga lite nerver i nærheten av bukningen. De fleste bukninger kommer på baksiden av skiven, og vil kunne irritere det som ligger i nærheten av nerverøtter og andre nerver. Irritasjonen av nervene forårsakes som regel på grunn av det økte trykket rundt nerverøttene, men kan også forårsakes av en ren kjemisk irritasjon hvis man har en helt sprukket skive. Kjernematerialet er i seg selv kraftig irriterende på omkringliggende vev. Smertene som da oppstår er ofte kraftige og kan holde seg lokalt i korsryggen eller kun i ben, eller en kombinasjon av disse. Man kan også få lammelser og redusert hudfølelse. Hvilke plager du får avhenger av hvilken nerverot som kommer i klem og hvor på denne nerveroten det presser mest.
Forskjellen på isjias/ryggsmerte/prolaps
Det er mye misforståelser og unødig redsel når det gjelder prolaps. Det er viktig å skille mellom prolaps, ryggsmerte, isjias og isjialgi. Mer om isjias.
Prolaps i ryggen er et vanlig fenomen
Prolaps er et relativt hyppig funn i voksne rygger, og de aller fleste som har prolaps har faktisk ikke ryggsmerter.
Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at irritasjon/hevelse oppstår.
Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Omtrent halvparten av alle ryggfriske 40 åringer har et prolaps i nedre del av ryggen. Det er store anatomiske forskjeller fra en person til en annen. Om man er født med god plass i ryggmargskanalen og området der nerverøttene kommer ut, kan man fint ha en prolaps i ryggen uten å kjenne noe som helst. Er man født med trange forhold i ryggmargskanalen og området rundt nerveroten kan man ha lettere for å få smerter fra et prolaps.
Tre sider av samme sak
Isjias, isjialgi og prolaps/skiveutglidning er på mange måter det samme og vil gi veldig like symptom.
Mellomvirvelskivene våre har en kjerne, når den presser seg ut av skiven og legger seg mot en av nervene så gir det smerter i rygg og ben, dette er et prolaps (også kalt skiveutglidning).
Isjiasnerven er kroppens lengste og tykkeste nerve. Den består av en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.
Utstrålende smerter nedover lår er oftest ikke isjias, mange har «falsk» isjias som kalles isjialgi. Årsaken til disse smertene kan være mange og sammensatte, og kan komme fra både muskler, ledd, forkalkninger og sener som har blitt tilstrekkelig irritert eller betent.
Hvor vanlig er prolaps?
Prolaps er mer vanlig enn de fleste vet.Som regel er et prolaps i ryggen helt uproblematisk. De gangene man får smerter pga prolapset, bør man oppsøke kyndig hjelp så raskt som mulig. En kiropraktor behandler akutte ryggpasienter hver dag, og er derfor den du bør oppsøke om du skulle få akutte smerter fra ryggen.
Forekomst
Prolaps er ganske vanlig i befolkningen, mellom 60-70% prosent har ett eller flere prolaps i ryggen uten at det gir symptomer.
Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har smerter ned i ben/isjias.
Prolaps og påfølgende smerter er mest vanlig i 30-50 års alderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper. Når man passerer 50 har skivene som regel tørket såpass inn at det er mye mindre sannsynlighet for å få en prolaps.
Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.
Andre årsaker til smerter ut i ben
Andre funn som kan gi samme smerter som et prolaps:
Kraftige forkalkninger/slitasjeforandringer. (mest vanlig hos eldre personer)
Spinal stenose, dvs trange forhold i ryggmargen eller nerverotsåpningen. (ofte medfødt, men kan komme pga forkalkninger)
Hvem kan behandle en rygg med prolaps?
Selve prolapset i ryggen kan ikke trylle bort av hverken den ene eller andre terapeuten. De eneste som kan fjerne et prolaps er en kirurg.
Det er fullt mulig å få en tilnærmet normal rygg tilbake igjen for de aller fleste med prolaps. Det tar tid, mye behandling og mye egeninnsats. Behandlingen bør bestå av en kombinasjon av kiropraktor behandling, fysikalsk behandling og medisinering i den mest akutte perioden
Kiropraktor
«Er du syk gå til legen, har du vondt gå til kiropraktoren din»
Hvorfor skal du snakke med kiropraktoren din om prolapssmerter fremfor legen din?
Kiropraktoren er ekspert på hele muskel og skjelett systemet.
Utdannelsen til en kiropraktor er ikke ulik en leges.
Ved Syddansk Universitet går kiropraktorer og leger sammen de første 3 år, hvorpå kiropraktoren de neste 2 år fordyper seg i nerve/muskel/skjelett systemet. Etter endt utdannelse følger så ett års turnus sammen med en erfaren kiropraktor. Hverdagen til en kiropraktor består i å behandle og forebygge dårlige rygger.
Dermed er kiropraktoren å betrakte som en ekspert på hele bevegapparatet, og har derfor også fått alle rettigheter mtp henvisning til spesialister, fysioterapi, videre undersøkelser med RTG/MR/CT og sykmelding.
Landets offentlig godkjente kiropraktorer hjelper Norges befolkning til en bedre hverdag. Hvert år utfører norske kiropraktorer nærmere 2 millioner undersøkelser og behandlinger.
Du kan også besøke vår nettside for kiropraktor i Oslo.