Det antas at omtrent 5-10% av personer som lider av prolapssmerter, trenger operasjon.
Dersom du skal vurderes for operasjon skal det være uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller store lammelser i fot og ben som forverres.
Raskt økende lammelser og vedvarende sterke smerter som krever smertestillende midler i narkotika-gruppen (opiater), tilsier rask operasjon. I svært sjeldne tilfeller kan et prolaps trykke på de nervegrenene som går fra ryggmargen til urinblæra (Cauda Equina). Dette kan føre til at du mister kontroll over vannlatingen (får ikke til å late vannet, eller det oppstår urinlekkasje) og avføringen (forstoppelse eller lekkasje). I disse tilfellene anbefales alltid operasjon straks.
Erfaringsmessig blir mange kvitt smertene ved behandling hos kiropraktor eller annen terapeut mens de venter på operasjon.
To typer prolapsoperasjon:
– Mikrokirurgisk teknikk
Via et ca. 3 cm. langt snitt i korsryggen føres det inn et type «arbeidsrør», og gjennom dette røret utføres noe avbiting av virvelbuen og fjerning av leddbånd, hvoretter mikroskopet innstilles og resten av operasjonen skjer ved hjelp av dette. For å finne prolapset må man skyve til side en nerverot og til dels også ryggmargshinnen om omgir ryggmargen. Når prolapset er lokalisert, skjæres et lite snitt i hinnen som dekker det, og selve «brokket» eller skiveinnholdet kan fjernes. Mikroteknikk egner seg best ved første gangs prolaps og hvor pasienten har symptomer bare fra den ene siden. Hvordan prolapset ser ut i henhold til røntgenbildene (CT/MR) er også viktig.
– Tradisjonell åpen teknikk
Fremgangsmåten er i det store og hele som beskrevet foran, men det brukes litt større snitt og man har bedre plass til å arbeide på. Mens man ved mikroteknikk bare kan gå inn på den ene siden av ryggtaggene og således også bare på den ene siden av mellomvirvelskiven, hvilket i de fleste tilfeller også er tilstrekkelig, kan man ved den åpne teknikk gå inn på begge sider samtidig og også fjerne prolapset fra begge sider. Skal man gå inn på begge sider med mikroteknikk må man selvfølgelig ta en side om gangen, legge nytt snitt på den andre siden og flytte mikroskopet. Hvilken teknikk man vil bruke avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Hos tidligere opererte pasienter vil det oftest bli brukt tradisjonell teknikk.
Etter avsluttet inngrep legges pasienten i seng på postoperativ avdeling (oppvåkingsavdelingen) hvor hun/han blir tatt hånd om av sykepleiere og leger til hun/han kan flyttes tilbake til sykeposten. Allerede neste morgen skal pasienten stå opp og etterhvert begynne med forsiktig opptrening. Vanligvis kommer man seg litt raskere etter en mikro-operasjon enn etter tradisjonell teknikk, men store prinsipielle forskjeller foreligger ikke.
Blir man helt bra etter operasjonen?
Mulighetene for bedring etter en operasjon er gode. Kirurgene har blitt flinkere til å velge ut riktig kandidater for operasjon, og dermed øke sjansen for bedring. Tidligere hadde man mindre strenge krav til operasjon, og dermed også lavere andel pasienter som ble bra. Enkelte pasienter vil alikevel ha noe restsmerte, eller rest av lammelser, avhenging av hvor lenge man har hatt disse nevrologiske symptomene i forkant av operasjonen.
Egeninnsats for å holde ryggen bra
Selv om man etter operasjonen blir kvitt smertene, er det VELDIG viktig å huske på at ryggen nå er litt svekket, og at man må ta vare på ryggen i ettertid. Man tar best vare på ryggen ved å gjøre øvelser fra fysioterapeut, gjerne Mensendieck Fysioterapeut.
Man bør også unngå overvekt. Tar man hensyn til ryggen i ettertid og hører på de råd man får fra kiropraktor, fysioterapeut, lege etc. så trenger som regel ikke ryggen være til hinder for full utfoldelse i hverken arbeidslivet eller på fritiden.